Sommarhuset

Sommar i prestegarden kan vera ganske magisk. Det var alltid stas å koma opp her i barndomen. Her kunne me springa i den ganske enorme hagen og sparka fotball i tunet slik at singelen spruta opp på plenen, til onkelen vår si store fortviling. Her samlast heile slekta, her plukka me rips og her åt me mat i skuggen under apalen. Her sprang me til for å sjå når toget kom. Og her fekk alle godt sovehjarte. I sommar var det me som opna dørene våre til sommarhygge i hagen for storfamilien og no var det vår tur til å vera redd for at fotballen skal knusa vindauga våre (med gamle hus fylgjer óg angsten for å øydeleggja noko). Me prøvde oss på litt dugnad, men det er jo klart at på eit eller anna nivå er det kjekkare å bada og spela volleyball, enn å stå i solsteiken og ta ned kledning. Her kjem nokre glimt frå sommaren, både med og utan besøk.